10.okt.2010
Fordi jeg vil lese gratis sms.
Den Andre Siden Av Veggen
Fordi jeg vil lese gratis sms.
Heisann, hoppsann! Fallerallera.
Jeg tenkte jeg skulle rime, men det gikk ikke så... Det gikk dårlig, rett og slett.
I hvert fall.
Jeg syns nå er en passe tid å skrive litt igjen, om hva som har skjedd de siste ukene og kanskje litt om hva som skjer framover. Så da gjør man det. Jeg har forresten kjøpt meg et videokamera, så er mulig det blir lagt ut litt småsnutter fra det også etter hvert.
Jeg begynner med å gå så langt tilbake som mandag 20/7-09, da jeg dro hjemmefra med en fullpakket sekk over til Andebu. Der var JonVegard og Idun i full gang med å ha lite å finne på, så jeg slang meg på med dem. Etter et par dager og et nattbad dro vi til Fokserød i Sandefjord for å vente på en buss som skulle ta oss med til Breim i Sogn og Fjordane der alt var klart til nordisk 4H-leir 09. Der hadde vi det masse gøy, og traff både nye, gode og gamle venner. Helt fram til lørdag. Da fikk vi vite at på grunn av litt svineinfluensa, så måtte vi reise hjem mye tidligere enn planlagt. Jeg skal ikke bruke lang tid på å klage over at det var overdrevent å sende alle hjem og avbryte leiren, for de vet vel hva de snakker om i helsedirektoratet og jeg vet ikke hva. Men jeg vil bare si at jeg ikke skjønner hvorfor de avbrøt leiren pga noen få personer med svineinfluensa, når Norway-Cup uka etterpå fortsatte som planlagt med minst like mange tilfeller. Det er uansett for sent å endre på, så jeg skal ikke bli hengende fast i det.
Joda, så neida.
Vekk fra leiren måtte vi, og for meg som bare hadde jobb ventende på meg hjemme fristet det ikke så veldig. Heldigvis fikk jeg lov å henge på med Idun og JonVegard litt til, som skulle videre nordover med trønderbussen og gjøre klart til Saurockfestival på Tautra, Frosta (i eller på Frosta?). Der oppe satt vi og hadde litt lite å finne på igjen, så vi gikk oss et par turer rundt på øya (Tautra er en øy forresten) med Idun som guide (Idun bor på Tautra). Også må jeg ikke glemme Magne! :( Magne var en av tre kattunger mer eller mindre uten haler (magne hadde lengst) som bodde i huset til Idun. Magne var en kjempefin pus, og jeg ble så glad i ham at jeg nesten tok han med meg hjem på toget! Uheldigvis for ham gjorde jeg ikke det, og for to (?) dager siden ble han påkjørt av en bil og døde.
Tida flyr i godt lag uansett hvor lite man har å finne på, så onsdagen da jeg skulle hjem (29/7) kom ganske fort. Det siste vi gjorde før toget gikk var å krangle litt om jeg hadde sagt fire eller fem minutter (selvfølgelig sa jeg fem minutter når det var det det sto på klokka).
Tolv timer senere gikk jeg inn døra hjemme i Missunt, klar for kjøretime og jobb dagen etter (Jeg håper/tror jeg kan ha billappen innen en måneds tid nå!). Nå har jeg snart jobbet åtte dager i strekk på Rien Servicesenter, og etter det skal jeg rett over på en malejobb før det er en uke til med Rienjobbing. Men så er det jo bare når man har en skikkelig drittjobb man blir ordentlig glad for en fridag .
Musikksitat. Jah. Skalvise?
?Everyday there?s a boy in the mirror asking me what are you doing here?? Det er fra sangen Homesick med Kings of Convenience.
*Jeg må beklage at dette innlegget ikke kom tidligere, men på grunn av lang jobbhelg har jeg ikke hatt helt ork til å skrive det.*
*Og pga leir og andre aktiviteter har jeg ikke rukket å skrive det ferdig.*
Da var det gjort.
Underetasjen i Risøytoppen 5, Stavern er skinnende ren, og vi har flyttet ut så godt som alt vi hadde der. Jeg syns det har gått ganske bra egentlig, det har ikke blitt alt for mye enkel hybelmat, og ikke har vi knust så alt for mye kjøkkenutstyr heller. Jeg tror tallet ligger på to glass og en dyp tallerken? Pluss en såpeholder på badet, men det er ikke kjøkkenutstyr.
I hvert fall.
Både god mat og knust kjøkkenutstyr kan man takke en kul hybelkamerat for :) Hadde jeg bodd alene hadde det mest sannsynlig ikke bare vært en utrolig kjedelig matvei, men ganske kjedelig ellers også... Så både kudos, creds og minst 5 eng (DET er mye!) takk til JonVegard som har hold ut med meg i et helt skoleår!
Jeg tenkte jeg skulle skrive en liten oppsummering fra hybelåret, men nå kommer jeg egentlig ikke på så mye mer å si om det. Så da får det bli med de knuste glassene og maten så lenge, så får vi se om jeg finner på noe lurt i løpet av sommerferien. Jeg gidder ikke skrive et helt innlegg om fylkesleiren i Telemark, fordi alle som var der vet hvor gøy det var, og alle som ikke var der får ikke gjort så mye annet enn å angre på det eller rett og slett ikke bry seg.
Forresten. Hvis noen skulle finne på å tenke at "Hei! Nå som du ikke bor på den andre siden av veggen til JonVegard lengre, så burde du egentlig skifte bloggnavn!" så vil svaret mitt være at en vegg kan være mange forskjellige ting. Mellom Lardal og Andebu ligger det faktisk en fjellvegg som jeg sitter og ser på ut av kjøkkenvinduet i dette øyeblikk. Så det så.
Til slutt, et musikksitat:
"Can I help it if I think its funny when you're mad?" fra sangen One Week med Barenaked Ladies. Litt hybelintern, men jeg er sikker på at de fleste kan tenke seg fram til hva det er om :)
Bloggast!
I dag skulle jeg egentlig hatt et videoblogginnlegg, men så slo webkameraet mitt seg vrangt, og ble ikke noe bedre da jeg skulle prøve å ta med mikrofonlyd. Så da får du/dere nøye dere med et normalt innlegg i tekstformat i stedet. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe innlegg i dag siden kameraet ikke ville, men så har klokka blitt 22:46 og jeg får ikke sove. Noen lurer kanskje på hvorfor jeg legger meg så tidlig i dag? Dersom du gjør det, så kan du lese videre, hvis ikke hopper du bare til neste avsnitt. Jeg lover å ikke skrive noe annet viktig enn hvorfor jeg legger meg tidlig. *HOPP TIL NESTE AVSNITT HVIS DU IKKE LURER*
Grunnen til at jeg legger meg tidlig i dag er fordi denne dagen har hatt ekstremt lite innhold, og ganske mange tanker. Sånn. Avsnitt.
Som sagt så har denne dagen hatt mange tanker (se forrige avsnitt hvis du har ombestemt deg og lurer allikevel). I tida siden jeg flyttet til Stavern har veldig mange fridager gått med på diverse sosiale aktiviteter, og etter vinterferien, jobb. Det har ofte vært ganske stressende egentlig, og jeg har ofte ønsket meg en helg eller to der det ikke skjedde noe i det hele tatt. Derfor ble jeg veldig glad da jeg fant ut at jeg hadde to ?fridager? til å forberede til heldagsprøver og oppspill denne uka. For meg har det vært to dager med å sove lenge, slappe av, sitte foran PC-en og øve på piano. Høres ikke det avslappende ut? Svaret er faktisk nei. I hele dag har jeg vært frustrert over hvor utrolig lite det er å finne på her ute når det ikke er andre personer tilstede. På tirsdag var i det minste JonVegard her, så det var ikke like uutholdelig, men det var fortsatt mye tid som bare ble brukt opp på å spille Oblivion som jeg begynner å bli rimelig lei av nå. Da spillet til slutt klikka i dag ble jeg bare enda mer frustrert, og slo av hele PC-en. Resten av dagen har gått grusomt sakte, og nå er jeg glad for at i hvert fall de neste tre helgene er fylt med ting å gjøre.
Ellers har tankene mine flydd mye frem og tilbake i dag. De har flydd litt fremover til kule ting som skal skje til sommeren og neste år (noe som bare har gjort dagen enda lengre), men så har de flydd ganske mye bakover også, til morsomme ting og ting jeg angrer på. Sånne ting som fortsatt plager meg og som jeg prøver å tenke så lite som mulig på. Det er en del av de egentlig, men man lærer jo da, så man ikke gjør samme feil neste gang.Eller gjør man egentlig det?
Jeg fant en nettside til en kul fyr fra New York for noen uker siden. Han heter så mye som Jason Rohrer, og er etter det jeg har skjønt kunstner, filosof og spillprogrammerer. Det er en ganske kul blanding egentlig, og grunnen til at jeg nevner han er at et av spillene hans som jeg testet ut i dag heter ?Regret.? Jason Rohrer er jo filosof, så han har en slags filosofisk mening bak en del av spillene han lager. Regret er et av disse spillene, og uten at jeg skal forklare hva det handler om, så fikk det meg til tenke noen tanker. Jeg skrev lengre opp at jeg prøver å tenke så lite som mulig på de tingene jeg angrer på, og heller bare se fremover og tenke positivt. Men dersom jeg bare glemmer disse tingene, så vil jeg jo aldri lære av dem heller? Jeg tror jeg nesten har gjort en av disse angre-på-tingene for tredje gang på rad nå, så kanskje jeg burde se litt mer bakover enn jeg gjør? Det er vanskelig å si hvordan jeg fant ut det her fra et spill uten å forklare hele konseptet, men det var i hvert fall sånn at man kunne bruke ting som gikk dårlig i begynnelsen til å gjøre det mer riktig lengre utover i spillet. Resultatet mitt ble at jeg mistet mange poeng jeg helt klart kunne greid å få tak i, og jeg tror det var akkurat det Mr. Rohrer prøvde å si med dettet spillet. Jeg anbefaler folk å prøve det, siden det ikke tar noe mer enn 5-10 minutter å komme seg gjennom det :) Jeg tror jeg klarte 28 eller 29 poeng på 1. forsøket, mens etter 2-3 ganger klarte jeg 40 :]
Da tror jeg ikke jeg skal plage folk mer med tankene mine? Det blir så mye på en gang noen ganger :/
Er de interessante egentlig?
Jo, det glemte jeg nesten! For de som vet hva det er, så har jeg en beta-key til Battlefield Heroes ekstra her. De sendte meg to stykker av en eller annen grunn... Så jeg gir den bort til førstemann som skriver "Bartin har en kul blogg!" i kommentarfeltet under her :D
Dagens musikksitat:
?Failure is always the best way to learn? ? Failure med Kings of Convenience. Den var litt dyp :)


Nå har sola endelig kommet fram, og snøen begynner så smått å forsvinne. Jeg har allerede telt hele TRE vårtegn, så nå kan vinteren bare si takk og farvel syns jeg J Det første er at det stadig kommer store V-er innover fjorden og over hustakene med fugler som kommer hjem fra Sydenturen sin. Det har de vel gjort nesten en måned nå, men torsdag morgen forrige uke, ca. klokken 07:40 kom det enda et sikkert vårtegn. De tunge varme vinterskoene ble stående igjen hjemme, og på beina satte jeg et par joggesko som veier nesten ingenting! Hadde det ikke vært for at jeg hadde sekk på ryggen hadde jeg sikkert løpt hele veien til bussen :]
Det nyeste vårtegnet kom på lørdag da jeg skulle på jobb, og jeg tok mopeden for å komme meg av gårde (som jeg og pappa hadde fikset i stand dagen før). At mopeden stoppa før jeg kom ut til veien hører vel også med, men men?
Det var føste halvdel av tittelen, og nesten hele bloggen. Håret som skal falle er mitt, og det er Oda, Miriam og Yngvild i klassen min som skal bestemme hvordan det skal se ut (Og klippe det? O.o). Hvordan det blir seende ut får jeg forhåpentligvis vite i morgen, så jeg slenger ut et bilde nå, så vi kan få sånn fancy før- og ettereffekt J
Det var nesten alt for i dag! Nå skal jeg bare slå på iPoden jeg kjøpte for bursdagspengene mine forrige uke, og se hva som blir dagens musikksitat:
"Another son who never had, a father after Leningrad" - Leningrad av Billy Joel
Også hadde det vært fint om folk kunne gått inn på denne linken: http://snappoll.com/poll/319384.php

Jah... Det var alt!